Vittnesbyrd.

jeg har nå letet lenge etter sannhet,den har liggi rett ved mine bein. forfulgt meg etter vandringen. Jeg har lenge søkt etter frihet,men den lå fremfor meg,jeg var en stund forblindet,og mitt syn klarte ikke se rettferdigheten..En smak fikk jeg kjenne,som brant på min tunge,en smak av død,og helvetes rop.flammede kropper,ormer som krøp..en smerte som befant seg,i menneskenes kropp.jeg undret sårt,og gråt.. jeg som har bedt og gjort ditt ord,Hva har jeg gjort galt. inget svar ble gitt til mitt spørsmål. etter Vandringen fikk jeg møte,møte krefter store,og mitt hjerte var fylt med angst og frykt. frykten befant seg i min sjel,mens den gråt sårt,og ville den bli kvitt. men enda mitt rop,ropte høyt,fant jeg ingen vei,jeg klarte ikke ta til meg friheten,eller se sannheten i dens øyne. for mine øyne var sorgfulle,og ga ingen vei og se. jeg vandret med tomme spor,som man kunne se i bakken,og i sporene sto det ord,som mitt hjerte gikk og bærte,, og sjelens gråt satt i ordene. hvorfor er det ingen vei,ropte jeg. hvorfor er det inget lys og se,men bare et mørker. synden tok over mitt smil,og smilet vissnet bort,sammens med elendigheten.jeg satt mitt blikk bort fra gud,ja han hørte meg så,uansett. han kunne se meg,hvor jeg gikk,men mine tanker i meg,lot han falle.og jeg falt sammens med mine tanker,og ingen armer som meg bar,gud kastet meg,han kastet meg vekk ,lot meg falle,sammens med millioner av rop. hvorfor gud,hvorfor.?? var det jeg ropte,mens jeg kjente varmen,strøk meg oppover beina,og sakte krøp oppover halsen,og kvelte min pust. jeg kunne kjenne tårene fra mine øyne jeg hadde bært med,rolig forsvant og tørket inn. nei guud,nei.. hva har jeg gjort for å fortjene dette! '' men han slukka lyset,som selv var han,han forsvant bort ifra meg. da var jeg bare omringet av mørker og Hyl.Ja jeg vet sannheten,jeg vet sannheten,ropte jeg,mens jeg kjente smertetene av helvete kile i mitt hjerte. men det var for sent. ja jeg vet herre,du var mitt lys etter vandringen,du var utveien på mine spørsmål!'' men inget svar.du er rettferdig herre,du er rettferdig,det var du hele tiden som banket på mitt hjerte. jeg vet jeg vente blikket bort,herre.... gråt jeg,uten tårer. det var voldsomt vondt.men hva har jeg gjort for å fortjene dette sted,og gå fortapt! jeg vet sannheten,tilgi meg. jeg vet...jeg vet.... sukket jeg innvendig,og smertene var så store.. duringen,hyl,skrik av tilgivelse,var det mine ører kunne la seg høre,tilgi meg jesus,tilgi meg mine synder,tilgi meg for at jeg ikke tok deg imot,da den gangen du kalte meg. tilgi meg! ''kunne jeg høre dem ropte'' men pinen slog dem,og dem var i smerter. hver dag,hvert sekund og minutt,det tar aldri slutt! kunne jeg høre en mans tanke klart. jeg satt der fortapt,da var det virkelig ingen utvei,og inget lys,eller frihet,man var fanget,bedrøvet,man fikk bot for sin synd,gjennomgå for sine handlinger man hadde på jorden. og jeg som klaget på herren,da jeg levde,tenkte jeg,at det ikke var noen utvei,men det ser jeg nå,det er ingen..... men herren var den eneste utveien fra Fortapelsen! men jeg fornektet han flere ganger,.. han gjorde ikke noe godt for meg,virket det som,men nå skjønte jeg at det var satans ord som ble lagt inn i mine tanker,han forføret meg ut i verdens lenker.. jeg er fortapt,fortapt,jeg kunne ikke forstå,men det var ingen utvei. det var smerter. ingen vei ut,sa jeg atter en gang.....ja jesus,du er veien,sannheten og livet.. men det hjalp ikke å si,for man var der fortapt,gud hørte deg ikke,og alles skrik var forferdelige,det var bare pine,rop av smerte,og rop til jesus,men han var ikke der. jeg våknet,jeg forsto ikke noe,hvorfor gud??? jeg som befant meg nedi helvete fortapt,hva har skjedd. men han ville da vise,at han er rettferdighet,og for synden så er veien ,helvete.men jeg takket gud,min vei var jesus,uten han så er man fortapt. jeg var tilgitt..han viste meg hvor fælt det var. så uten jesus går man fortapt,da er det virkelig ingen vei,du sitter kanskje og tenker på livet,at det finnes ingen vei,ingenting,og du fornekter jesus,nei han fiinnes ikke,tenker du,mens du kanskje kjenner at han står for ditt hjerte og banker,så lukk opp,for neste dag,eller om en time kanskje det er for sent.