Et lite syn.

jeg prøver å finne en utvei,men ingen jeg ser..jeg prøver å ikke tenke,jeg synker enda mer .jeg har vandret nå så lenge,og min sjel e så trøtt,og mye smerte etter veien har jeg møtt.jeg har gråti mange tårer,og hørt og sett mye som sårer,mens jeg låg stille og kjente herrens stemme røre ved mitt hjerte.jeg kunne se Hele min fremtid i Herrens Øyne,og kunne se mine sår i hans herlighet,hvordan han tok dem og kastet dem vekk.men enda er det igjen,en del av smerte,og herrens hender prøver å røre ved mine øyne.slik at de kan se,og gi min sjel ro.''for slik er øynene sjelens speilbilde''hans røst talte så,''til meg kan du gå'' og alt om kring ble stille,sjelen lyttet og min munn ville prise hans navn. jeg bøyde meg ned forrans hans føtter og jeg gråt. han la sin hånd på min skulder og tørket vekk mine tårer og jaget vekk min sorg med hans glede,gjennom hans sår fikk jeg se min sorg,og all elendighet.men jeg fikk også se hvordans hans Pust leget min sorg.og fra herrens øye rant det en tåre,og i den fikk jeg se all min synd.og tåren rant ned i hans sår,og synden min ble vasket vekk.''slik ska herren bære meg gjennom all elendighet,og rense min synd,og jage den vekk med hans ord.