Vittnesbyrd.

jeg har nå letet lenge etter sannhet,den har liggi rett ved mine bein. forfulgt meg etter vandringen. Jeg har lenge søkt etter frihet,men den lå fremfor meg,jeg var en stund forblindet,og mitt syn klarte ikke se rettferdigheten..En smak fikk jeg kjenne,som brant på min tunge,en smak av død,og helvetes rop.flammede kropper,ormer som krøp..en smerte som befant seg,i menneskenes kropp.jeg undret sårt,og gråt.. jeg som har bedt og gjort ditt ord,Hva har jeg gjort galt. inget svar ble gitt til mitt spørsmål. etter Vandringen fikk jeg møte,møte krefter store,og mitt hjerte var fylt med angst og frykt. frykten befant seg i min sjel,mens den gråt sårt,og ville den bli kvitt. men enda mitt rop,ropte høyt,fant jeg ingen vei,jeg klarte ikke ta til meg friheten,eller se sannheten i dens øyne. for mine øyne var sorgfulle,og ga ingen vei og se. jeg vandret med tomme spor,som man kunne se i bakken,og i sporene sto det ord,som mitt hjerte gikk og bærte,, og sjelens gråt satt i ordene. hvorfor er det ingen vei,ropte jeg. hvorfor er det inget lys og se,men bare et mørker. synden tok over mitt smil,og smilet vissnet bort,sammens med elendigheten.jeg satt mitt blikk bort fra gud,ja han hørte meg så,uansett. han kunne se meg,hvor jeg gikk,men mine tanker i meg,lot han falle.og jeg falt sammens med mine tanker,og ingen armer som meg bar,gud kastet meg,han kastet meg vekk ,lot meg falle,sammens med millioner av rop. hvorfor gud,hvorfor.?? var det jeg ropte,mens jeg kjente varmen,strøk meg oppover beina,og sakte krøp oppover halsen,og kvelte min pust. jeg kunne kjenne tårene fra mine øyne jeg hadde bært med,rolig forsvant og tørket inn. nei guud,nei.. hva har jeg gjort for å fortjene dette! '' men han slukka lyset,som selv var han,han forsvant bort ifra meg. da var jeg bare omringet av mørker og Hyl.Ja jeg vet sannheten,jeg vet sannheten,ropte jeg,mens jeg kjente smertetene av helvete kile i mitt hjerte. men det var for sent. ja jeg vet herre,du var mitt lys etter vandringen,du var utveien på mine spørsmål!'' men inget svar.du er rettferdig herre,du er rettferdig,det var du hele tiden som banket på mitt hjerte. jeg vet jeg vente blikket bort,herre.... gråt jeg,uten tårer. det var voldsomt vondt.men hva har jeg gjort for å fortjene dette sted,og gå fortapt! jeg vet sannheten,tilgi meg. jeg vet...jeg vet.... sukket jeg innvendig,og smertene var så store.. duringen,hyl,skrik av tilgivelse,var det mine ører kunne la seg høre,tilgi meg jesus,tilgi meg mine synder,tilgi meg for at jeg ikke tok deg imot,da den gangen du kalte meg. tilgi meg! ''kunne jeg høre dem ropte'' men pinen slog dem,og dem var i smerter. hver dag,hvert sekund og minutt,det tar aldri slutt! kunne jeg høre en mans tanke klart. jeg satt der fortapt,da var det virkelig ingen utvei,og inget lys,eller frihet,man var fanget,bedrøvet,man fikk bot for sin synd,gjennomgå for sine handlinger man hadde på jorden. og jeg som klaget på herren,da jeg levde,tenkte jeg,at det ikke var noen utvei,men det ser jeg nå,det er ingen..... men herren var den eneste utveien fra Fortapelsen! men jeg fornektet han flere ganger,.. han gjorde ikke noe godt for meg,virket det som,men nå skjønte jeg at det var satans ord som ble lagt inn i mine tanker,han forføret meg ut i verdens lenker.. jeg er fortapt,fortapt,jeg kunne ikke forstå,men det var ingen utvei. det var smerter. ingen vei ut,sa jeg atter en gang.....ja jesus,du er veien,sannheten og livet.. men det hjalp ikke å si,for man var der fortapt,gud hørte deg ikke,og alles skrik var forferdelige,det var bare pine,rop av smerte,og rop til jesus,men han var ikke der. jeg våknet,jeg forsto ikke noe,hvorfor gud??? jeg som befant meg nedi helvete fortapt,hva har skjedd. men han ville da vise,at han er rettferdighet,og for synden så er veien ,helvete.men jeg takket gud,min vei var jesus,uten han så er man fortapt. jeg var tilgitt..han viste meg hvor fælt det var. så uten jesus går man fortapt,da er det virkelig ingen vei,du sitter kanskje og tenker på livet,at det finnes ingen vei,ingenting,og du fornekter jesus,nei han fiinnes ikke,tenker du,mens du kanskje kjenner at han står for ditt hjerte og banker,så lukk opp,for neste dag,eller om en time kanskje det er for sent.

Et lite syn.

jeg prøver å finne en utvei,men ingen jeg ser..jeg prøver å ikke tenke,jeg synker enda mer .jeg har vandret nå så lenge,og min sjel e så trøtt,og mye smerte etter veien har jeg møtt.jeg har gråti mange tårer,og hørt og sett mye som sårer,mens jeg låg stille og kjente herrens stemme røre ved mitt hjerte.jeg kunne se Hele min fremtid i Herrens Øyne,og kunne se mine sår i hans herlighet,hvordan han tok dem og kastet dem vekk.men enda er det igjen,en del av smerte,og herrens hender prøver å røre ved mine øyne.slik at de kan se,og gi min sjel ro.''for slik er øynene sjelens speilbilde''hans røst talte så,''til meg kan du gå'' og alt om kring ble stille,sjelen lyttet og min munn ville prise hans navn. jeg bøyde meg ned forrans hans føtter og jeg gråt. han la sin hånd på min skulder og tørket vekk mine tårer og jaget vekk min sorg med hans glede,gjennom hans sår fikk jeg se min sorg,og all elendighet.men jeg fikk også se hvordans hans Pust leget min sorg.og fra herrens øye rant det en tåre,og i den fikk jeg se all min synd.og tåren rant ned i hans sår,og synden min ble vasket vekk.''slik ska herren bære meg gjennom all elendighet,og rense min synd,og jage den vekk med hans ord.

Helvete.

Vil fortelle om En Opplevelse jeg hadde for en stund siden, Jeg fikk være med i helvete sammens med jesus. det var 3 opplevelser. det begynte med at jeg fikk gå med han i himmelen,Noe han ville snakke med meg om. Jeg gikk sammens med han på en grønn eng, det var fjell og vann som rant. og blomster, vakkreste jeg har sett noen gang, og det beste var at jeg gikk med jesus der. Han holdt min hånd så stoppet vi ved en elv,jeg satt meg ned og tok på vannet som rant, og kjente det så klart.. Mens jesus sto og smilte til meg. Husker ikke noe av det han sa, det går ikke ann å skrive det, det ligger helt innerst i meg. men det herligheten av å være der sammens med jesus, og gå ved hans side, det var en stor kjærlighet som man ikke kan forklare. Jeg ville ikke vekk der ifra,ville bare være der,men jeg vet.. at en dag er Jeg der igjen sammens med jesus.Og min andre opplevelse,Var da jeg fikk stå med jesus i Helvete. Han ville vise meg skrekken, og det grusomme.. han ville vise meg hvordan det var når man kom dit.men glad for at jeg ikke fikk se alt. da vi sto der,sto vi ved et veldig mørkt sted, det var køl svart og grusomt. jeg hørte noen kom løpende der vi sto,prøvde å komme seg unna,så det jeg skjønte var at det var en hule,eller en vei nedover der vi sto.. derfor gikk vi ikke lenger. Det kom nærmere og nærmere, jeg tittet på jesus,og da smilte han til meg, og da fikk jeg fred. Det kom en gutt og kastet seg ved Jesu føtter og begynte å be om tilgivelse, og han led en stor smerte, det kunne man se. Ansiktet hans var helt uttørket,og brent. og det virket som om han tørstet, han ba om tilgivelse hele tiden,mens han lå ved jesus føtter, og jeg kjente jeg fikk en sorg inni meg, og jesus skjønte det, jeg såg på jesus.. Kan du ikke ta med denne gutten? jeg var fortvilet. Jesus hadde tatt et skritt unna gutten,og sa til han, jeg kjenner deg ikke.og jesus sa, frykt ikke.. dette sted vil du ikke havne i. gutten ga seg ikke,Han tok meg på hånden, og kjente på meg.. han var død, det kunne man kjenne. så kasta han seg ned igjen, og såg bak seg hele tiden i panikk, det kom noen opp der han kom fra, for å ta han med igjen. å han sa til jesus, vær så snill.. jeg angrer,vær så snill.. jeg ber deg,jeg lover å følge deg. gutten var ung, og den angsten man kunne se i han, var forferdelig, han såg bak seg hele tiden. da jeg spurte jesus om han kunne bli med, så sa jesus til meg, det går ikke. mens jeg såg i jesus ansikt,var det sorg. han snudde vekk ansiktet. gutten såg bak seg og skrek, og så ble han dratt med igjen, mens man hørte skrikene til han. etter det våkna jeg hjemme hos meg,og skjønte at jeg var der. neste opplevelsen min,den 3. Var jeg Alene i helvete. jeg var ute en natt,jeg hadde festa og var full da jeg kom hjem. og jeg angret for det,for mine ting.jeg la meg for å sove,og jeg ba hele tiden om tilgivelse for det jeg hadde gjort, helt til jeg sovna inn.det var rart.. Plutselig så befant jeg meg et sted, Jeg falt og falt. det var mange mennesker som falt nedover fort forbi meg,akkurat som jeg falt sakte for å kunne se menneskene,en gutt falt fort forbi meg,og da kunne jeg se uttrykket hans i ansiktet. det var Angst,som du aldri kan oppleve her på jorden. det var forferdelig. det var hølete og fælt, og når jeg falt lenger å lenger nedover kjente jeg det ble varmere og varmere og varmere. vanskelig med å puste. kunne ikke i det hele tatt,fordi varmenvar så forferdelig vond. med en gang kunne man kjenne at man ville ha noe å drikke.tilslutt var jeg nede,og jeg ble tatt i skuldra med til en celle,der ble jeg satt inn. alt var forferdelig rundt meg. Og når jeg såg,satt det en kvinne der i cella.. ho satt sammenkrympet,og hadde blondt hår, langt blondt hår. men det va ganske svidd, og huden hennes var sånn som gutten jeg såg i begynnelsen,Helt tørka inn og hølete! svidd. jeg var redd, og skjønte ingenting med en gang hvor jeg var henn. men jeg ville bare få slutt på det og komme meg vekk,alt var så klart.Ho spurte meg hvor lenge jeg har vært der,jeg visste ikke, jeg ble ført inn hit. men jeg hadde vel akkurat havna der, for det er ingen tid der,og alt er klarere enn det er her på jorden, man tenker klarere. ho satt og var livredd,og ba til gud, til jesus. Ho sa tilgi meg,tilgi meg. jeg angrer. men inget skjedde. Det er ingen gud der som er der for å beskytte deg,Ingen engler. Ho snakka om jesus at han var herlig, ho skulle følgt han mens ho var på jorden. tilslutt ble cella åpnet,og jeg kjente angsten min, og jeg ropte på gud, hvor er du. jeg skjønte ikke hvorfor jeg var her nede, jeg var fortapt. Ingen utvei,jeg var fortapt. Og ble tatt med ut, hørte skrik overalt,mennesker som skrek og led en stor pine. av miillioner av sjeler som skrek og ropte samtidig hele tiden. det var støy og smerte. noen sa, Du kommer aldri ut her ifra'' og jeg ropte da på jesus,hva har jeg gjort? hva har jeg gjort for noe galt?? jeg ba om tilgivelse, hva har jeg gjort far?bare å vite det at du var Fortapt i helvete var en stoor pine,åstå der med sine egne føtter.Husker ene demonen sto og tittet ned på meg,Den var høy,og mye hår.. og brølte. og ånden dens stank like fælt som dødsriket selv. Lukt av Svovel og brent menneskekjøtt.Men den gjorde meg ingenting,jeg var redd for at den skulle gjøre meg noe, jeg sto med hue bøyd, og såg ikke opp, jeg kunne kjenne den tittet ned på meg.Det var ingen utvei,og jeg tenkte på min familie,mens jeg kjente smerten i hjertet mitt. jeg ville ikke de skulle havne der,ingen av mine måtte dit. jeg såg ho jenta jeg var i samma celle med, ble slept etter håret og tråkka på. mens ene demonen bøyde seg ned og beit henne Ved nakken,eller huet. og ho skrek og led sånn pine. jeg klarte ikke mere kjente jeg. demonene lo.. og de elsket og se hvordan menneskene led. da frydet de seg enda mere.Jeg lurte på hvorfor jeg ikke ble pint som de andre, og når jeg snakker om Pine,er det en virkelig pine, Det er noe du ikke kan tenke deg en gang. og havner du der fortapt,da er du fortapt, og du kommer aldri ut der ifra.jeg våknet opp, hjemme. Husker mamma sto over meg og tittet på meg,jeg var vill i blikket,og tenkte.. jeg ba om tilgivelse igjen,og takket gud for at jeg var tilgitt.For syndens lønn er døden,Synden gir lønn den også, og den lønnen du får er døden. Der i helvete,i en evighet. uansett hvor mye du ber og roper på herren, så hører han ikke. du er fortapt og under djevelens makt og hender. Jeg er glad for at jeg ikke fikk oppleve mer enn det der,det var nok for meg,og jeg tror gud såg det også,at jeg ikke hadde klart mere enn det.så, det er mye værre enn det jeg skrev her,det var min opplevelse,for gud ville vise meg det at han ikke gjør forskjell på noen. Han elsker dere og vil ikke at noen skal gå dit.så ta imot jesus i dag, for det kan bli for sent.